Kommer man over Sognefjellet og skal nordover på E6 er Slådalsveien fra Vågå til Lesja (og så E136 til Dombås) et fint alternativ. Midt i juli møtte vi 5 biler på det strekket. Kunne stoppe midt i veien og egentlig gjøre hva vi ville etter at bompengene (kr 50) var betalt. På returen noen uker senere var det noe mer trafikk.
Så var det full stopp på veien opp. Men vi var advart. Måtte nesten skyve dem vekk, men vi hadde det ikke travelt da heller så dette var litt morsomt.
Utsikt på veien opp.
Store setervoller.
Reisefølget klarte ikke å styre sin begeistring for fjellområdet.
Farende fanter som oss finner steder å står utenfor de mest urbane strøk. Her en annen fant som har funnet seg et sted.
Langt borte skimter vi Fokstumyra og E6 over Dovrefjell. Høyeste topp i bildet er Falketind.
Så er det ned til Lesja.
tok vi etter kaffepause i Røldal. Stengt om vinteren. Ikke spesielt velegnet for trailere heller.
Røldal i bakgrunnen.
Nede ved vannet ligger veien fra Suldal til Røldal.
En god del snø i første halvpart av juni.
Lite biltrafikk, men en del motorsykkelturister tok denne veien mot øst.
Etter snøfonner og kald tekk kom vi til Hellandsbygd i en fruktbar dal.
Tettstedet Sauda valgte vi å overse denne gangen, men vi kastet ett blikk tilbake før vi dro videre.
kan gi opplevelser slik som her fra Sigerfjord i Nordland, et sted vi svingte nedom på vår vei til Andøya.
Bølgene lager mønster i sanden
og så kommer fuglene og lager flere mønster.
Åge Aleksandersen sa noe om ord i sand og spor i vann. Det fine med det er som i Alf Prøysens "blanke ark og fargestifter" at det er noe nytt i morgen.
Kjører man FV 715 nordover Fosenhalvøya vil man (kanskje) oppdage ett lite skilt med pil mot en jettegryte like før avkjøringen til Roan sentrum. Kanskje, for det er ett ganske lite skilt.
Nå er det ikke en hel jettegryte lik dem man bl a kan se på vei opp mot Sognefjellet fra Skjolden, men kun restene av svær en. Men like fullt en opplevelse.
På dugnad har man samlet inn midler og laget en trapp på 136 trinn opp til toppen. Fin mosjon etter mange mil i bilsetet.
Siden trappen ble laget på dugnad betalte man ett trinn eller to som man fikk navnet sitt på.
Siste delen opp er en stige og så kan man sette seg på benken nedenfor stigen og signere besøksprotokollen.
mot vest, er noe av det morsomste jeg har kjørt på veldig lenge.
Smalt, svingete og med en del trafikk i mot.
Første delen fra øst er som høyfjellsnatur pleier, litt grått og goldt. Egentlig litt kjedelig.
Perlerad av stein langs veien.
Men så begynner den morsomme nedstigningen på vestsiden!
Sving på sving. Bobiler og busser i mot.
Men alle kunne håndtere bilene så det var ingen problemer.
Men jeg har sett enkelte som kjører bobil som nok skal avstå fra denne veien likevel.
Langt der nede ligger den nye veien der flertallet av bilen kjører.
Etter ett lite stykke på den nye veien svingte vi av mot Hjelle på jakt etter vår daglige kaffe.
Gamlebutikken med uteservering. Juli 2016 var jo ikke den beste så det å sitte ute i solen var kjærkomment.
Kelneren sto smilene og vente på oss.
Hadde det ikke vært for solen så hadde vi slått oss ned her.
blir ferjekaiene gjerne liggende tilbake som en asfaltørken. Slik som denne på Valevåg i Sveio kommune i Hordaland. Vi svingte nedom kaien ved en tilfeldighet etter å ha vært innom Valen kapell fra år 1707.
Fergekaien var en del av det som i dag er E39 mellom Stavanger og Bergen. En svær flate med asfalt. Så stor at jeg ikke fikk alt med på ett bilde.
Andre nedlagte kaier er sambandet Steinestø - Knarvik som var Norges mest trafikkerte før det ble erstattet av Nordhordlandsbroen i 1994. Kaien i Steinestø, over, blir i dag brukt som sand- og steinlager for en lokal bedrift.
Men det lå en ferge der den dagen jeg var bortom!
Showboat er en ombygget ferge som reiser rundt på Vestlandet med diverse show og teaterforestillinger.
På Knarviksiden er det parkeringsplass for hurtigbåtterminalen. Båt til/fra Bergen.
Området er blitt omkranset av trær så det ser litt bedre ut enn da fergen gikk. Men bare litt.
En annen steinørken hvor forfallet er enda tydeligere er Sævråsvåg litt lenger nord i Lindås kommune. Var også en del av det som senere ble til E39. Kaien på Sævråsvåg fikk sin skjebne beseglet når veien ble langt gjennom Romarheimsdalen lenger inne i kommunen. Lokalsamfunnet rundt forfaller. Butikklokalet i bakgrunnen ser ikke ut til å bli brukt til noe. Kanskje samfunnet skulle bruke litt midler på å fjerne noe asfalt og restene av fergelemmer på de kaiene som legges ned?
