Tilbake igjen

Det er fint i Norge og det å oppsøke steder vi har vært før er både ønskelig og nødvendig. Ønskelig fordi vi trivdes der og nødvendig fordi veiene ofte fører oss forbi de gamle stedene på vei mot ny.

Åknes i Åseral kommune er av den første kategorien. 
Fant stedet for noen år siden i vår jakt etter spesielle gravminner.

Kirken belyste seint om kvelden



Vi vender tilbake fordi det er ett stille sted. Ingen bilstøy, kun sus fra elven like ved.
Badestranden en ikke av den mest besøkte.

Vindstille, dessverre ikke særlig med sol sist vi var der, men den er jo vi som bor i Bergen likevel ikke forvent med.

Som det fremgår var det mer enn god nok plass både på sandbanken og på asfaltplassen.

Et annet sted vi reiser tilbake til er Fyresdal

Vi pleier å stå nedenfor kirken ved stranden.

Det er noe med roen og stillheten som trekker oss dit.










Så er vi innom Borgun og Vindhella ganske ofte sidendet ofte ligger i vår vei. Ett passe sted å ta en pause og drikke kaffe og ikke mist siden vi er medlemmer av Fortidsminneforeningnen.

Stavkirken er Norges mest kjente og de har et informsjonssenter hvor det er fint og ta lunch.

Før eller etter en tur langs Vindhelleveien.











En vei som stadig er like imponerende.

Gamle butikker

Slike som det var i min barndom på 50- og 60-tallet, med disk der du sa hva du ville ha og så fant de det frem. Slike finnes ikke lenger, bortsett fra noen få som er museer. Der stopper selvfølgelig vi!
Her er noe av dem vi har vært innom.

Gamlebutikken i Skrålsvik på Senja har jeg nevnt før. Vi var det i 2009 og hadde det moro. Damen som jobbet der var på vår alder og hadde humor. Inngangspengene var det ikke noe å si på, kr 0,50 den gangen.

Sko var mye dyrere i gamle dager så skovedlikehold var en nødvendighet.

Skrålsvik er en fiskerihavn så tau, liner og fiskekroker måtte være tilgjengelig i butikken.




















Lenger sør ligger gamlebutikken på Årbakka i Tysnes kommune i Hordaland.

Er vanligvis åpen i juni og juli.
Tidligere drevet av venner som også er pensjonister, men nå har de fått noen til å overta deler av tiden.

Kaffe og utmerkede vafler og ikke minst ett veldig hyggelig vertskap!

Det gamle postkontoret er intakt selv om telefonen nok ikke virker.

I bygget ved siden av holder Tysnes kystlag til med en varierende utstillinger.

Vest for Oppdal ligger enda en butikk som også servere utmerket kaffe.

Vognlidbua.

Inngang til kaffeserveringen bak låven til høyre på bilde.

Sånne butikker var fylt fra gulv til tak av alt man kunne tenke seg pluss litt til.

Dette ser ved første øyekast ut som ett ordinært skap med glassdør, men det hadde en viktig funksjon i butikken.

I farne tider kom varebilen kanskje en gang i uken. Bananene var da som regel ganske grønne og for at de skulle modnes litt mer ble de hengt inn på stangen øverst i skapet og så sørget lyspæren for at det kom nok varme til at de ble mer modne.
Vognlibua hadde ingen bananer i skapet når vi var der, men de har kanskje fått inn noen nå.

I Rennebu ved FV 700 i Sør-Trøndelag ligger det også en gammel butikk. "Gamlebutikken på Voll".

Har som andre gamle butikker det meste.

Inkludert etterlysning fra Landsvikavdelingen ved Oslo Politikammer etter en drapsmann.





Butikken er også en av passeringspunketen på en av pilgrimsledene over Dovre mot Trondheim.

Snakket med noen damer som gikk pilgrimsleden i etapper. Når vi var der hadde de med kulier, dvs ektemennene.

Tjorehagen

Jeg er ikke sikker på at mannen som laget denne hagen noen gnag tenkte på at det kom til å bli en attraksjon. Men det er den.

Tjorehagen ligger i Alver kommune nord for Bergen. Det er skilt ved veien, men jeg falt for dette.

Mye rododendron fra hele verden.

Hva denne heter har jeg ikke funne ut, men den er jo flott.

Vannflate med trestubbestol.

Det er toalett og kafe. Den siste er ikke åpnet så ofte, men sjekk Tjorehagens hjemmeside så finner man ut når.

Vestligste fastlandspunkt

Ytterpunkter er det mange som søker til. Everest og Sydpolen er yndet for de mer ekstreme. For oss andre kan jo Norges ytterpunkter være noe å reise til. I fastlands-Norge er Kinnarodden lengst nord, Kilbergnesset sør for Vardø det som er lengst øst, Lindesnes lengst sør og Vardetangen lengst vest.

Vardetangen er litt anonym. Ligger i Austrheim kommune i Vestland fylke.  Jeg viste ikke om den før i godt voksen alder og jeg er oppvokst 2 mil unna.

Kjør på 565 forbi Fonnes til man finner et skilt som viser til hurtigbåtkaien. Der  ligger parkeringsplassen og så er det ca 1 km grusvei å gå.

Det første man ser er hvilebua. Så ser man varden.

Det er skipstrafikk forbi så fyr er nødvendig. Til høyre for det høyre bildet er det også badestrand, men det gikk ikke jeg i første uken av mars. Bading er liksom ikke helt tema på den tiden av året.

Hvilebuen er utstyrt med vedovn slik at man ikke skal frys om det er en kjølig dag. På begge sider ute er det sitteplasser. Turområdet er mye benyttet av lokalbefolkningen.

Ytre Arna

Ytre Arna er vel ikke det stedet bobilturister frekventerer hyppigst. Bortsett fra oss om har våre biler i vinteropplag i industrihuset.


Men Ytre Arna har mye å by på.  Som Oleanna. Bedriften som er kjent for sitt kvalitetstøy.

Oleanna er en musesumsbedrift hvor man kan gå inn i produksjonen og se.

.




De har butikk og kafe.
Og de kan lage kaffe!

Pianoet er kun til dekorativt bruk. SVÆRT ustemt.

I samme bygg som  Oleanna ligger:

Museet viser Arna slik det var før min tid, selv om jeg kjenner butikkinteriøret igjen fra min oppvekst på 60-tallet.

Min mor hadde ikke rokk, men i huset til nærmest nabo var den i flittig bruk.

Skolestuen er nok fra tidlig 50-tall. Vi hadde i allefall noe mer moderne inventar der jeg gikk.

Blant leketøyet falt jeg for denne fergen siden jeg som vestlending har hatt forhold til ferger så lenge jeg kan huske.

Bergbilda i Austvik

Bergbilda i Austvika finner man ved å tar av fra veien mellom Førde og Florø ved Eikefjorden og kjører mot Stavang. 
Absolutt en sidevei som man kan ta gjennom Vestlandsnaturen.

Like mye hjort på Vestlandet den gangen som nå ser det ut til.

Gjennom årene har det jo selvfølgelig vært noe som skulle sette sine merker her også.

Nå ungår man nok slik skribling siden man har laget gangvei som man følger.

Er kanskje ikke alt som er like godt å forstå hva er, men dekorativt er det i allefall.

Men det finnes i allefall noe som forklarer bildene.

Når man er ferdig med bergbilden kan man ta kvelden i Stavang bobilhavn litt lenger vest.