E16

er grei om man skal hurtig frem. Vi skal sjelden det, så vi velger da de alternativer som finnes.

Så etter kaffe og vafler i det gamle fengselet på Leira, nedlagt som fengsel en gang på 50-tallet og gjenoppstått som gjestegård, dro vi inn på 51 mot Gol en kilometer eller så og videre på vestsiden av Strondafjorden på vår vei hjem til Vestlandet midt i juni.







Stille og rolig bygdevei, den eneste som kjørte fort var en på lett motorsykkel,

 og her er vi kommet til Ulnes. E16 inne i skogen på andre siden av dalen.

Diskusjonen om pelsdyroppdrett skal vi ikke komme inn på her, kun konstatere at noe slutter med den slags og river burene.

På bygdeveier med liten trafikk er det ikke så farlig om buskapen tar seg en spasertur på veien.
Kua flyttet seg etter å ha tatt oss i øyensyn. Vi var nok ikke av interesse.









Vi fortsatte på vestsiden så langt vi kom og kjørte over mot Ryfoss og tok veien på nordsiden av Vangsmjøsa.

Slik ser litt av E16 ut fra nordsiden av Vangsmjøsa. Rasoverbygg og tuneller er ikke noe som er eksklusivt for Vestlandet.

Hvorfor lage en tunell når man kan lage et skar?




Sideveien møter en lite trafikkert E16 igjen ved Eidsbru. Lite trafikkert siden den var stengt over Fillefjell.