Helleren

Følger man den nasjonale turistveien nedover Jæren er det like godt å fortsette videre sørover langs kysten. Man kommer da til et svært avfotografert sted: Helleren i Jøssingfjorden.

Jeg måtte bruke et vanlig triks for å få svanene til å posere fremfor husene:
Mat!

Jeg skal komme tilbake til husene under Helleren for det er mer å se på for teknokrater som meg på veien ned. Trallebanen tilhører bedriften Titania.

Til venstre for trallebanen finnes dette vannfallet. Bra med vann den dagen vi var der, men så var jo våren og sommeren 2015 litt fuktig.

Etter trallebanen kommer kraftstasjonen. Står som museum hvor det også er kortvarige utstillinger om andre temaer.

To generatorer og en instrumenttavle av den gamle sorten med analoge viserinstrumenter og manuelle brytere. Ting fungerte uten datamaskiner den gangen.









Så er vi tilbake ved husene under Helleren.
Tretak siden de ligger "under tak".

Om man ser godt på bildet av huset vil man oppdage isolatorer over loftsvinduet der man hadde strøminntak.

Husene ble fraflyttet tidlig på 1920 tallet og da viser strøminntaket at elektrisitetsutbyggingen i området må ha pågått en stund siden de er kommet frem til Helleren. Helleren var nok ikke senter i bygda den gangen heller.

Interessant for meg som alltid har hatt et forhold til elektrisitet siden min far jobbet med kraftlinjer fra 1948, lenge før jeg var født. Siden har jeg fulgt opp, selv om jeg har holdt meg til lavere spenninger. 

Her har jeg klipt sammen noen bilder av det som er igjen av det elektriske snelleanlegget.
Snelle spiller på at den stoffisolerte ledningen var montert på små isolatoren av porselen.




Legg også merke til den dekorerte lampefestet nederst til venstre. Man hadde sans for detaljer den gangen.


Blir man tørst står det, som det alltid har gjort, en bøtte og samler vann under helleren. En sikker vannkilde for dem med god tid siden vannet kommer i dråpeform.
Godt drikkevann for dem som er trøst.