E134 er en lang vei som vi tar i mange små skritt. Dvs vi tar helst sideveien slik som her, gamleveien utenom den 7,4 km lange Åkrafjordtunellen. Vi har sett nok av Norges innside.
Etter litt kjøring, fredelig, ingen motgående trafikk, på en vei som naturen holder på å ta tilbake
kommer vi til Trolljuvet.
Først en liten tunell og så en liten bro før det er mulig å stoppe. Deretter en ny liten tunell.
Min far fortalte at han jobbet på dette veistykket så langt tilbake i tid at de borret for hånd, en mann holdt borret og snudde på det mens en mann slo med slegge på det samme borret. Da satser du på at han med sleggen ikke bommer!
Et solid juv under broen.
115 m ned til sjøen.
Det er her man får opp adrenalinproduksjonen om sommeren.
Her starter klatreløypen.
Strikkhopp kan man også få.
Nederst vises startrampen for en av
zip-linene. En slik stålvaier som man hegner under og sklir bortover høyt over sjøen.
Som det fremgår er anlegget stengt for sesongen så vi slapp spørsmålet om vi skulle ha en tur.
Åpningstider finner man på internettsiden deres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar