torsdag 20. september 2018

Botanisk hage i Bergen

Botanisk hage i Bergen  ligger så absolutt på en sidevei. På Milde ca 20 km sør for byen.


Stilig port, som man ikke går inn. Inngangen er en liten port ved siden av. Jeg vil anbefale at man går inn ved de husene man skimter i bakgrunnen der det er plass til å parkere og man kommer rett inn i fjellhagen som vist på bildet under. Jeg var det medio september og da var det kun ansatte å se.
















Selv i september er det farger å se. Her fra hagens samlinger av planter fra Japan.















De har et eget område med vannplanter og siv, noe professor Knut Fægri (1909-2001) var opptatt av å formidle.















Store plenarealer trenger automatiserte plenklippere. Denne står til lading.









Noe tåler ikke frost så de tas inn når det blir vinter. Og det hender jo det blir vinter i Bergen. 



I september viste det seg at eikenøtthøsten blir bra i år. 





Til slutt kan man ta en pause på Grannebenken ved inngangsporten.

torsdag 15. februar 2018

Skinnemateriell i Bergen

Skulle man ha litt interesse for tog og trikker er det en del av det i Bergen.




Historisk sett var Vossebanen, som kom frem til Oslo i 1909, den første som kom, åpnet frem til Voss i 1883.







På deler av den gamle trassen kjøres det dampveterantog søndager om sommeren. Har omtalt Gamle Vossebanen før.

Rutetider o a finnes her:
https://www.njk.no/gamle-vossebanen-tog-i-vesterled












De neste skinnene kom ble lagt fra Nestun til Os, åpnet 1894.




Smalsporet med mange svinger. Her er et bilde fra det lille som finnes igjen av banen.


Ligger noen km sør for Bergen sentrum


Stasjonsbygningen er den originale. Lokstallen i bakgrunner er ganske ny.
Ca 100 m spor.
Mer info her:
http://www.osbanen.no/obv/














I Bergen sentrum finnes veterantrikken, med base i den gamle Trikkehallen på Møhlenpris. I løpet av sommeren  2018 regner man med at skinneleggingen fra Trikkehallen og frem til planlagt endestopp ved teateret skal være ferdig. Alt arbeid med dette er, som for de over, drevet på frivillig hobbybasis.
Trikken i Bergen startet i 1897 og ble nedlagt nyttårsaften 1965.

Merkelig nok har jeg nesten ingen bilder av trikkene selv om jeg har vært aktiv med annet i Trikkehallen i 25 år .

Av det opprinnelige materielltet er det kun den grønne i bildet som er tilbake.
Pusset opp for en del år siden og tas ut enkelte sommerdager med godt vær.




Her er en liten video tatt for en tid siden, før anleggsarbeidet i gaten var ferdig.












Mer om veteranrtrikken her: http://www.besporvei.net/index.html

Det er enda et skinnegående kjøretøy som kom for lenge siden. Fløybanen.
 
 
 
Åpnet i 1918.
 
De første vognene var laget i teak. De er dessverre borte,
 
 
Forrige generasjon er ivaretatt på Bergens tekniske museum i den tidligere nevnte Trikkehallen.
 
 
 
Bergens tekniske museum finnes her: http://www.bergenstekniskemuseum.no/
 
Men vi er ikke ferdig enda.
NSB hører med. Nå holder de stort sett til inne i fjell. Først fra Bergen stasjon til Arna og etter noen hundrede meter i dagslys forsvinner de igjen inn i fjellet. Det går inn og ut mye av fjellet på veien til Voss og videre. 

 
 
 

Det siste skinnegående i Bergen er Bybanen, Pt går den mellom Sentrum og Flesland, men skal utvides. Mye krangel om det.
 
 
 
 
 
  







Til slutt vil jeg foreslå en søndagsrundtur. NSB fra Bergen stasjon til Arna. Buss fra Arna til Garnes VGS (der Gamle Vossebanen starter). Gamle Vossebanen til Midtun. Så en halvtimes spasertur til Nestun og Bybanen tilbake til Bergen stasjon



fredag 8. desember 2017

Solvorn

Nok en sidevei. Kommer man fra Sogndal og skal besøke Norges eldste stavkirke på Urnes er dette stedet å dra siden det går ferge over fjorden herfra. Alternativet er å kjøre rundt fjorden via Skjolden, vel 70 km. Da er fergen et bra alternativ. Det er den nærmeste, og minste, av fergene på bildet, som krysser fjorden, MF Urnes.

Nå kan man absolutt besøke Solvorn uten å dra videre med fergen, for det er et sjarmerende sted.













Jeg parkerte ved kirken siden jeg skulle innom kirkegården på min jakt etter spesielle gravminner.














Turen nedover fra kirken tok meg 10 min.















På veien nedover kom jeg over flere av disse.
Skulle kanskje stått slike på flere steder i landet?



























 


Siden jeg var der utenom turistsesongen var det ingen trafikk og ingen støy.

Hotellet var etter det jeg forsto stengt for sesongen.

























Badetemperaturen var heller ikke noe å skryte av, men det var ryddig og pent på stranden så skiltet har nok sin virkning.

fredag 17. november 2017

Gullfiskvannet

I Hardanger, ikke langt fra Fyksesundbroen på Fv 7, ligger gullfiskdammen. Litt smal og krokete vei opp. Jeg, med min vel 7 m lange bil, hadde ikke noen problemer, men skulle man treffe bussen eller andre med litt størrelse kan det bli trangt.

"Gullfiskene" er Gullvederbuk  (Leuciscus idus) og så er det karuss (Carassius carassius) samt andre arter i vannet. 

Det var ingen fisk å se når jeg var der i oktober så endene spiste opp maten jeg skulle lokke fisken opp med. Skal tilbake en annen gang for se om de dukker opp.
















Gullvederbuken kom for øvrig fra Nygårdsparken  i Bergen i 1914. De forsvant derfra for ca 100 år siden, men det skal finnes Gullvederbuk i noen vann i/rundt Bergen.


Det er for øvrig fiskeforbud i vannet.








Det er grei parkeringsplass ved vannet. Skulle plassen på bildet være full finnes det en mulighet på andre siden av vannet ved et forsamlingshus.




søndag 12. november 2017

Vinnhellaveien og Sverrestigen


Vinnhellaveien ligger i Lærdal ved Borgun stavkirke. Mange klager over at veiene i Norge er
dårlige og da kan det jo være en trøst at det har vært verre.

Skal man gå en tur på denne veien kan man enten parkere ved stavkirken (samt ta en tur i denne når den er åpen) eller parkere lenger nede og gå opp mot kirken.



Veien til venstre i bildet er som der fremgår fra 1793 med en litt sterk stigning. Veien til høyre har litt mindre stigning, 1:5. Moderne veier skal normalt ikke ha større stigning enn 1:8 så her er det litt bratt.
 





Bilturisme er som man ser ikke noe nytt.
Beduin kjørte en Panhard & Levasson utstyrt med åtte hestekrefter, fire sylindre og fire gir.

Han kjørte 350 kilometer i et land der nesten ingen hadde sett en bil. Bensin kunne man, om man var heldig, kjøpe på apotekene. Tror nok han hadde med en ekstra kanne eller tre.
Verden har gått litt fremover på det området.














Når man er kommet ned kan man går Sverrestigen tilbake. Det er en sti og krever litt mer av fottøyet enn veien. Jeg var der i slutten av oktober, i en periode med litt mye vann fra oven, så jeg brukte gode fjellstøvler.






Grei sti.

Lemenet hadde nok tatt kvelden litt før jeg kom ellers hadde nok reven eller ørnen tatt den. Jeg konstaterte hva det var og lot den ligge.








Turen er anslått til å ta ca 1 time og når man kommer opp til kirkene kan man gå ned til høyre, bak bjørken i bildet, og komme ut på veien der.

Kaffe kan man så ta på stavkirkens informasjonssenter når det er åpent om sommeren.

Jeg fikk ikke kaffe for jeg var der utenom sesongen som jeg ofte er.






onsdag 25. oktober 2017

Feste i Nordhordaland

I BT 21. oktober sto det at fylkesveien til Feste var den dårligste i fylket. Så da måtte vi jo dra dit! 


Det kan bekreftes: Veien er elendig,, men det er mye annet som er bra. Kommer du i butikkens åpningstid kan du få kaffe og noe spiselig.

Drivstoff og vann er tilgjengelig. Toalett åpent også på søndag da vi var der.








Sommerstid er nok denne på sjøen og da kan man kanskje få en liten tår?









Svanene ville ha mat og det fikk de. Kipt tørt knekkebrød var det eneste vi hadde å by på, men det gikk ned!










På veien tilbake gikk vi en tur i Norges nordligste bøkeskog hvor vi fant dette. Må tilstå at jeg hjalp trollet litt med brillene.



















Siden det var i slutten av oktober sjekket vi ikke badetemperaturen.

torsdag 28. september 2017

Bobilene

blir bare større og mer luksuriøse. Vi har det jeg vil kalle en rimelig nøktern bil som begynner å bli noen år. Sommeren 2015 hørte jeg om personer som kjøpte my bobil årlig.
Nå vil nok bli færre av de store bilene om noen år når de som kun har 3,5 tonn maksvekt oppført i førerkortet kjøper bobil.

Norskregistrert villa på hjul, funnet på Saltfjellet i 2014.
Og det var ikke den eneste i den størrelsen.
Vi har observert svært få i den størrelsen blant de tysk-registrerte og fra andre land.









Jeg har samlet noen andre varianter her. En gammel bil gjør også god nytte.


VW fra før 1967. Jeg spurte ikke om årsmodell, men den er importert til England fra Texas.

Vi møtte dem på Bakka i Nærøyfjorden medio oktober 2015. Ungt par rundt 30 fra UK og US.



Mercedes Benz L400 fra 1967, ombygget fra bankbuss. Gått over 200 000.
Eies av skomakeren ved Aurland skofabrikk. Går fint på gammel frityrolje fortalte han.




 







Tyskregistrert. Ukjent merke og årgang, oppdaget i Bergen sommeren 2015.











Skulle gjerne hatt den bakkeklaringen på min bil.



Traktor.
I alle fall det nærmeste man kommer traktor når det gjelder bobil.
4-hjulsdrift, differensialsperre, krabbegir så her skulle en ikke bli stående uansett hvor dårlig de norske veiene måtte være. Observert på Valle i Setesdalen i 2016.









Noen har av/på bobil med boligdel som man setter på for anledningen.
De er nok like fornøyd med sin løsning som vi i større doninger.










 




Litt farge og dekor skader ikke.









De godt voksne som eier denne valgte den for den fyller behovet for dagligbil og feriebil i et.












Denne er spesiell. Canadiske skilter. Observert i Fusa i Hordaland 19.8.17.
Sider som kjøres ut slik at man får mer gulvplass. Har vært borti en slik løsning tidligere, da som transportabelt utstillingslokale.