søndag 19. juli 2015

Fyr


er noe man navigere etter, også vi som reiser langs veien. Spesielt lang Jærkysten der fyrtårnene ligger på rekke og rad: Tungenes, Obrestad, Kvassheim, Eigerøy og videre sørover, Lista og Lindesnes, for å nevne noen av dem. Ta ellers en titt her: http://www.fyr.no/

Vi tilbragte ett lite døgn ved/på Obrestad fyr og Hå gamle prestegård.


Fyrmuseum, kunstutstilling og ikke minst kafe i prestegårdens gamle stuer, med utmerket kaffe og kake.


Lykten til venstre under er fra Obrestad. Solid glass, slipt slik at det gav maksimalt lys utover sjøen. Denne lampen brukes ikke lenger, oppgaven er overlatt til en fysisk mye mindre, men like lyssterk, lampe på utsiden av tårnet.

Lykten til høyre er fra et annet fyrtårn, også i enden av en sidevei, ved et annet hav, på Byron Point, Australia. Denne er også erstattet av en fysisk mindre lykt.

Turen i tårnet vekket minner fra min barndom da jeg reiste med min morfar ut på det fjordfyret han hadde oppsyn med for å etterfylle parafin på lampen. Vi rodde i en færing og det var ikke alltid været var på vår siden, men ny parafin måtte på, storm eller stille.


De av oss om har levd på kysten i mer en 30 år har sikkert hørt tåkelurene som fyrene var utstyrt med. Her er kompressoren på Obrestad, 3 sylindere som fylte opp et beist av en trykktank.
Det er foreslått å aktiviserer luren av og til for at besøkene kan få med den opplevelsen.
I så fall: Ta med hørselsvern!


En tur langs Kongeveien gir luft i håret siden det sjelden er vindstille på disse kanter.

Kongeveien er en lang turvei langs sjøen, men mange steder man kan starte og stoppe.











De som kjenner oss vet at vi er glad i fugler. Vi undrer oss alltid like mye når slikt som dette skjer: 
Å plassere sine tre egg inne ved veggen på huset 5 meter fra inngangen til fyrmuseet virker som ett ganske håpløst prosjekt når man skal spille syk og skadet hver gang det kommer noen forbi. Men i følge de som jobber der kommer denne tjeld (Haematopus ostralegus) tilbake år etter år. Menneskene er kanskje mindre farlige en rev og kråker?

Optimisme er vel det rette ordet. En gang må det vel bli ro!
















Etter turen i tårnet dro vi over til prestegården, 500 - 600 m unna til kunstutstilling, kaffe og kake som ventet der.














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar